... Og anmeldelsene bare strømmet på!

Her ble det stille, inne på bloggen min. Kanskje fordi jeg ble helt overveldet av alt som skjedde med boka? Jeg fikk så mange positive anmeldelser at jeg ikke visste hvilket bein jeg skulle stå på. Men jeg kan jo poste dem her, så er de samlet på ett sted.

I Klassekampen gikk det slik, da Silje Bekeng anmeldte boka mi, hvor anmeldelsen starter med ordet "gnistrende" (klikk på bildene for å få dem opp store og lesbare. Og beklager at jeg ikke har lenker til disse anmeldelsene, men de ligger ikke på nett, bare på den lukkede søketjenesten Retriever):

Jeg fikk 6 på terningen i Haugesunds Avis, les hele anmeldelsen ved å klikke her! Aftenposten skrev at boka mi er kompleks, har "internasjonalt potensial" og Dag og Tid skriver "burlesk og særegen debut". Jeg blir anbefalt av Elle og Tara magasin, Dagsavisen roser boka for å lyve med presisjon, og kritiker Thea Urdal skriver at jeg skriver med sjarm og patos, les hele anmeldelsen ved å klikke her.

I Stavanger Aftenblad kommer jeg veldig heldig ut og prosjektet mitt blir kalt modig, Hamar Arbeiderblad skriver at boka mi er underholdende, og Bergens Tidende, ved den etablerte kritikeren Anne Schäffer, er begeistret og skriver "Slik dissekerer Liv Vestby de store historiene, og dikter til, eller trekker fra. Rammefortellingen knytter fiksjon og fakta (som også er fiksjon) nydelig sammen. Dette er dikterisk frihet, iblandet mye kunnskap, friske spark og burlesk humor. Jeg har stor tro på Hilde Østbys forfatterskap – selv om hun juger så det renner."

Her er hele denne anmeldelsen:

Også noen bloggere har kastet seg over boka mi, @Bokdama Anette Garpestad kaller den fantasifull, leken, morsom, rå og godt skrevet og anbefaler den på bloggen sin, klikk her

Hvis du vil lese hva Nora Nordskar Hoel, som skriver bloggen Kassiopeias bøker, syns om boka mi, kan du klikke her! Jeg kan røpe at hun liker boka veldig godt, hurra! 

Men nå skal jeg ikke underslå at jeg har fått ÉN - altså 1 - dårlig kritikk. Jeg taklet det ikke så veldig godt, kan jeg avsløre - jeg kvernet og kvernet en hel helg på hva denne unge kritikeren egentlig mente, hvordan han kunne skrive det han gjorde i Natt&Dag! Grrrrr! Også Natt&Dag da, hvor jeg selv har vært kritiker en gang i tiden! Er det noen som er på nett med Natt&Dags litteraturspalte, så er det jo meg! Etter at jeg hadde lagt fra meg ideen om å oppsøke denne kritikeren for selv å fortelle ham hva boka egentlig handler om, og at ja, jeg skriver klisjeer, men jeg leker med klisjeer, skjønner du ikke det?, vurderte jeg å skrive et brev. Så kom jeg fram til at man kan ikke bli likt av alle. Jeg får bare tåle det! Livet består av å tåle. Boka mi handler om å tåle, om å ikke få, om å tape, og sånn sett burde jeg fått mange flere negative omtaler, slik at jeg kunne lære meg mer om å tåle, om å ikke få, om å ikke bli forstått. Så i rettferdighetens navn og fylt av en følelse jeg kjenner igjen fra da jeg skrev boka og levde meg inn i skjebnen til for eksempel bibliotekaren, som gjemmer dårlige kjærlighetsdikt i bøkene han har ansvar for i et fåfengt forsøk på å en gang nå fram til henne han ble forelska i ved første blikk, poster jeg herved anmeldelsen til Kristian Wikborg Wiese her! Veldig flaks at jeg ikke fikk mange sånne anmeldelser, for da hadde jeg eksplodert, eller gått i yoga-eksil for å "puste meg gjennom det", hehehehe. Eller kanskje jeg hadde lært enda mer om å tåle, og lengte... Men jeg koketterer. Jeg liker ikke å bli misforstått, så jeg skjønner godt utgangspunktet for Erlend Loes bok Vareopptelling, om en kvinnelig poet som koker sammen en hevn over anmelderne.